Etter 1986 ble salget av norsk gass koordinert gjennom et organ som het Gassforhandlingsutvalget, GFU. Her opptrådte petroleumsselskapene samlet i forhandlinger med europeiske kjøpere. Ordningen ga Norge tyngde i markedet og gjorde det mulig å styre både tempo og volum i gasseksporten.

I Europa, der kundene befant seg, jobbet EU for mer konkurranse, åpne markeder og mindre nasjonal kontroll. Gassmarkedet ble gradvis liberalisert, og store, nasjonale løsninger ble utfordret. Ordningene som hadde fungert godt i en oppbyggingsfase, ble dermed vanskeligere å forsvare i et marked som skulle åpnes.

Samtidig var Statoil, dagens Equinor, på vei mot børsnotering. Selskapet skulle gå fra å være et heleid statlig verktøy til å bli et kommersielt energiselskap med private eiere. Det reiste et grunnleggende spørsmål: Kunne ett og samme selskap både konkurrere i markedet og samtidig ha en sentral rolle i styringen av et felles transportsystem?

Svaret ga seg selv: Nei.

I 2001 ble det besluttet å avvikle GFU-ordningen som var i strid med EUs liberaliserende gassdirektiv. Sammen med Statoils børsnotering førte dette til etableringen av to nye statlige selskaper med tydelig adskilte roller. Det ene selskapet het Petoro og fikk ansvar for å forvalte statens direkte eierandeler i  petroleumsvirksomheten.

Det andre selskapet fikk navnet Gassco.

«Monopolenes tid er forbi», uttalte Gasscos første administrerende direktør, Brian Bjordal.

Selskapet han ble satt til å lede overtok ansvaret for drift og utvikling av det samlede gasstransportsystemet. Rollene i norsk petroleumsindustri ble dermed klarere enn noen gang. De som produserte og solgte gass skulle konkurrere i markedet. Den som drev transportsystemet – Gassco – skulle være en nøytral aktør til det beste for alle.

Opprettelsen av Petoro og Gassco var et svar på både utviklingen i EU og på strategiske veivalg her hjemme. Da gassmarkedet ble åpnet for konkurranse, måtte transportsystemet organiseres slik at alle aktører fikk lik tilgang. Gassco eide verken gassen eller rørene, men fikk ansvaret for å holde systemet i gang – som driftsoperatør og arkitekt for maskineriet som sørger for at gassen fraktes trygt fra selger til kjøper.

Oppgaven var konkret og utgangspunktet solid. Flere tusen kilometer rørledninger på havbunnen, knutepunkter som Draupner og Heimdal, landprosessanlegg på Kårstø og Kollsnes, og mottaksterminaler på kontinentet. Systemet var bygget over flere tiår, og nå skulle det driftes trygt, effektivt og rettferdig, som en helhet.

Samtidig måtte nye roller etableres, ansvar avklares og rutiner på plass. Og alt måtte fungere fra første dag for å opprettholde en sikker og effektiv gasstransport. Med årene har også arkitektrollen – arbeidet med å planlegge fremtidens transportsystem – blitt stadig viktigere.

Rollen til selskapet har utviklet seg i takt med oppdraget, og det samme har infrastrukturen. Langeled-rørledningen til Storbritannia, prosessanlegget på Nyhamna i forbindelse med Ormen Lange-utbyggingen, og senere Baltic Pipe som knytter norsk gass til det polske markedet, har kommet til. Landfallet på Kalstø, som i sin tid markerte starten på ilandføringen av Statfjord-gass, ble oppgradert. Den gamle kulverten er erstattet av en tunnel. På Heimdal ble stigerørsplattformen fjernet og erstattet av undervannsinstallasjoner. Draupner ble oppgradert som knutepunkt for gass fra nordlige deler av Nordsjøen. I Emden er det bygget ny terminal. Og alt må selvsagt vedlikeholdes.

«Etter hvert som årene går eldes anleggene og behovet for vedlikehold øker. Samtidig endrer forutsetningene seg, blant annet som følge av endret gassflyt. Systemet må derfor hele tiden tilpasses», sier Kristin Kinn Kaste. Hun har jobbet i Gassco siden oppstarten for 25 år siden og er i dag en del av selskapets ledergruppe.

«Vi har fått til mye i denne bransjen. Jeg vil nærmest si at vi har fått til det umulige, som eksempelvis komplekse prosjekter under vann. Resultatene har vi oppnådd ved å utfordre hverandre og å stå sammen i bransjen, også i krevende tider. Det skaper stolthet å være sammen om noe så stort, og det handler om å levere på samfunnsoppdraget vårt», sier hun.

Gassco ble etablert i en tid da markedet ble åpnet og roller måtte defineres på nytt, men hovedoppgaven i dag er den samme som den var ved oppstarten for 25 år siden: Sikker, pålitelig og effektiv gasstransport, hver eneste dag, gjennom det som er blitt til verdens største integrerte gasstransportsystem til havs – og selve nøkkelen til at Norge kan kalle seg en gassnasjon.